De er ikke særlig politiske, de mener Coldplay har vært en spøk etter sin første plate og den annerkjente musikkavisen NME har lagt sin elsk på dette bandet, vi siterer: “Wake up 2007! With The Enemy’s belief, power and passion, you’d be foolish not to listen”. Morgenutgaven har møtt The Enemy før sin oppvarmingskonsert for Ash på John Dee i kveld.

Dessuten blir det en aldri så liten bildeserie av Coventry-guttene, alt etter hoppet.

For et drøyt år siden startet bestekompisene Liam, Tom og Andy opp bandet The Enemy - et bandnavn som egentlig bare kom ut av det blå. Nå har de blitt hyllet av viterne og koser seg glugg på scenen. Og i juli - da kommer plata.

Da trioen ble lei av å selge tv-er og dra på puben i Coventry hver kveld bestemte de seg for å få ut fingeren og gjøre det de virkelig brant for - musikk. De tre guttene har kjent hverandre i en del år allerede, men det er bare siden februar 2006 at de har spilt sammen - singelen ‘40 days and 40 nights’ ga dem platekontrakt og et par singler senere er de blitt turnévante og plateaktuelle.

- The Enemy på MySpace

I juli kommer ‘We’ll Live and Die in these Towns’, et navn som er hentet fra grafitti på veggen til ‘Colosseum’, en klubb i Coventry. Det har blitt skuret vekk flere ganger, men folk fortsetter å skrive det på veggen. Det er helt klart at The Enemy er patrioter ovenfor egen by, på spørsmål om beste konsert kommer svaret fort.
- Det var konserten før vi dro på turné med Ash. I Coventry. Vårt største utested rommer cirka 1000 mennesker, det var fullt og det var et utrolig adrenalinkick. Crowdsurfing, folk sang med, helt utrolig på hjemmebane sier vokalist Tom Clarke.

Hvordan er fansen deres?
- De er alle mulige folk. Vi har mest ungdom og unge voksne i fanskaren vår, men vi bryr oss egentlig ikke om hvem som kommer på konsertene våre - så lenge det kommer folk. Det er blant annet en politimann fra hjembyen vår på 50 år som er på hver konsert og tar av. Det er veldig moro.

Det er stort sett vokalist Tom som tar seg av snakkingen, Liam og Andy nikker samtykkende hvis de føler det må det. En ting vi noterte oss før møtet var at de alltid ser så sure eller lei seg ut, både i videoer og på pressebilder.
- Det er nok ingen bevisst strategi eller image. Vi er som vi var før vi begynte med musikken, hvis vi virker sinte så er det nok heller et utløp for frustrasjon. Det er det tekstene våre handler om, sosiale ting som har hendt oss. Det er ofte frustrasjon som skal ut gjennom sangene. Ingen dypere mening enn det.

Så dere følger ikke opp de store britiske gruppene U2 og Coldplay med deres svært så engasjerte politiske profil?
- U2 har alltid vært veldig politiske og det oser respekt av det bandet. Coldplay er vel ikke så politiske, hvertfall ikke i tekstene. Synes egentlig Coldplay er en spøk slik det er nå. Christ Martin skriver ‘Make Trade Fair’ på hendene sine og vasker det helt sikkert av like etter konserten. Med dyr og uetisk såpe. Jeg likte den første plata deres da, men nå synes jeg bare det de kommer med er noe tull..

Fortell om debutplata deres!
- Gjerne. Vi er akkurat ferdig med å spille den inn, vi gjorde hele plata i Rockfield Studio i Wales - der har blant andre Queen og Oasis vært før oss. Jeg tror faktisk Bohemian Rhapsody ble spilt inn der. Det som er gøy med denne plata er motsetningene til singlene vi har gitt ut. Det folk har hørt fra oss til nå er veldig upbeat, men du vil finne en del virkelig rolige låter også på ‘We’ll Live and Die in these Towns’ som vi kaller den.

Hvordan er dere fornøyd med sluttresultatet?
- Kjempefornøyd. Alle låtene er solide låter som ikke kunne vært utelatt. Det har vært deilig å spille den inn også, høre på det vi lager og ha muligheten til å finpusse på ting. Vi elsker å spille live, men vi får jo aldri muligheten til å høre oss selv live, nå kan vi perfeksjonere. Gjør vi en dårlig live-gig så kan vi fort ta det inn igjen, det er ikke slik med plater - derfor er det så viktig at vi er så fornøyd som vi er nå.

2. juli kommer The Enemy med ‘We’ll Live and Die in these Towns’, foreløpig anbefaler vi låta ‘Away from here’. Hør den på MySpace!