Noen ganger må hjertet lettes. Vi har holdt oss i skinnet en stund nå men her om dagen ble det rett og slett nok. Vi er ikke imot utvikling og teknologi og krig og fred og politikk og sånn men ett sted går grensen. Må folk dele så utrolig mye hele tiden?

Og med ‘dele’ snakker vi ikke om å dele materielle ting (som brød og vin og sånn), neida vi snakker om å dele høyst private ting, eller helt uvesentlige opplysninger. Som for eksempel hva man gjør til enhver tid. De smarteste har kanskje allerede skjønt hvor vi er på vei og det stemmer - vi skal en tur innom fenomenet Facebook.

Undertegnede skal gladelig innrømme at hun syns Facebook var ganske spennende i starten (å, der er han og der er hu, og han kjenner hu og hu kjenner de osv, osv). Men etterhvert ble det hele liksom helt perverst. Folk skulle plutselig dele de kleineste bilder og informere andre uskyldige brukere om absolutt alt. Det er fint å vite litt om folk men vi trenger ikke vite at noen er kvalme, sultne, fyllesyke eller har kjønnsykdommer (okei, vi har ikke fått vite om særlig mange kjønnsykdommer, men det kommer - sann våre ord).

Vi skulle så gjerne ha sagt ifra til alle dere som ikke vet deres eget beste og ikke skjønner hvor grensen for pinlig går men da blir det på en måte enda mer pinlig for oss også. Vi er jo der og klikker oss inn daglig for å se om noe gøy har skjedd. Men det er egentlig ganske lenge siden det skjedde noe gøy på Facebook. Det er det.

Men rett skal være rett. Dette dreier seg ikke bare om Facebook da. Noen mennesker er fryktelig frigjorte sånn ansikt til ansikt også. Undertegnede er ikke en spesiellt sart sjel men det får være grenser. Noen ting er bare ikke vits i å fortelle til andre. Skulle gjerne ha gjengitt en spesifikk historie vi ble utsatt for her om dagen men det går rett og slett ikke. Morgenutgaven kunne blitt anmeldt for å være støtende. Helt sant. Vi kan si så mye som at det var seksuelle erfaringer og veldig konkrete beskrivelser av det inne i bildet. Ikke noe sykt eller farlig eller noe, bare veldig, veldig lite interessant og fryktelig vanskelig å glemme etterpå.

Bilder dannet seg umiddelbart i hodet og har ikke blitt det minste uskarpe etter to døgn med andre gjøremål. Avsenderen av historien fikk klar beskjed om å stoppe men det var på en måte for sent. Skaden var allerede gjort og bildene lagret på netthinnen. Det var ikke tid til å tenke eple-z (angrefunksjonen på mac som sikkert menneskets hjerne får etterhvert, om noen år bare. Håper vi).

Så kjære kjære lesere, det vi vil frem til er at selvom vi lever i 2008 og det er mulig å holde alle informert til enhver tid, og det er så utrolig naturlig å snakke om ALT til ALLE, så vær så snill og ikke del ting som ikke er nødvendig å dele. Og for alle del; er du usikker på hvor grensen går? Hold det for deg selv.

God helg!