Når Sigur Rós endelig er tilbake i Norge stiller vi med skyhøye forventninger. Du vet, sånne forventninger som er deilige å kjenne på, men du vet likevel at du vil bli skuffet. Snart. Det kommer.

Vi ble ikke skuffet. Vi ble slått i bakken av perkusjon, strykere, vokal og stemning. Magi, sier du? Meget mulig. Vi vet ikke helt hva det var, men skuffelse var det hvertfall ikke.

Det var et hav av mennesker på scenen som alle bidro til å gjøre det litt mer spennende, litt mer gjennomført og litt mer spesielt. Fordi Sigur Rós er spennende. Og gjennomført. Og spesielt.

Vi kunne ikke bedt om mer. Eller, jo, vi kunne bedt om ‘Starálfur’ og vi kunne bedt Turboneger holde kjeft så de ikke kunne ødelegge de stille og rolige områdene som hører en ordentlig Sigur Rós-konsert til. Bortsett fra det tør vi påstå at du ikke vil oppleve en bedre konsert på årets Øyafestival. Og det med to dager og en bråte med band igjen.

Seier. Magi. Sigur Rós. Vi kan alle dø lykkelige…