Iditarod er i gang igjen. 2 Mars gikk startskuddet for hunder og kjørere som skal slite seg gjennom en strekning på 180 mil i Alaskas fantastisk villmark. Løpet pågår i 10 til 17 dager.

Morgenutgaven fulgte opp ganske tett i fjor og skal ikke gjøre det samme i år, men vi vil bare nevne at løpet er i gang og at det kan følges flere steder på verdensveven.

Norske Sigrid Ekran (27) ble beste førstegangskjører og beste kvinne i fjor og er godt i gang foreløpig. Siste oppdatering forteller oss at hun akkurat nå ligger på en 13 plass. Vi syns det var på sin plass å nevne henne i dag, siden det er 8 mars. Herved vår markering av dagen, punktum. Lykke til sier vi.

- Vakker reportasje om Sigrid i D2 her.
- Litt fakta om Iditarod på Wikipedia
- Oppdateringer og info på Iditarod sine egne sider.
- Se også www.hurdal.com.

Det er fredag og vi tør ikke si det høyt men vi har tenkt til å (starte en slags ukesoppsummering) skrive en liten uforpliktende (vi skal prøve å følge opp hver uke) notis. Ja la oss kalle det det. Notis. Fredagsnotis (døpelyd som når flaske knuses mot skip).

Det har vært en litt syk uke i redaksjonen. Grunnen til dette er først og fremst en kraftig forkjølelse men også tirsdagens syke (i ordets positive forstand) P3Sessions som vi ikke skal si noe mer om annet enn at vi fortsatt smiler. Dog med en ganske rød nese som får den minst kreative sjel til å tenke på jul. Og apropos jul så er det jo snart påske! Men før påske er det noe annet som går av stabelen… For noen.

Nemlig 8 mars og nærmere bestemt kvinnedagen.

Kvinnedagen blir markert på forskjellige vis rundt om i landet og vi hadde gleden av å møte noen unge feminister for en snau uke siden som faktisk hadde alkoholfri måned denne måneden bortsett fra på kvinnedagen da. For på kvinnedagen er det jo fest ‘all night long’ kunne vedkommende kvinne fortelle oss. -Akkurat, tenkte undertegnede og skjønte ingenting. Alkoholfri måned. Greit nok. Men unntak den 8 mars? -Ingen logikk. Men det fikk oss iallefall til å tenke litt på dette med 8 mars da så vi gikk vel i en eller annen felle.

I Oslo og flere andre byer markeres dagen med blant annet Ladyfest (som snart har vart en uke) og appel på youngstorget. Kvinnedagen ble i utgangspuktet lansert for å fremme kvinners rett til å stemme i begynnelsen av forrige århundre. Dette kan du lese mer om på Wikipedia. I dag markeres dagen på forkjellige måter i form av kulturelle og politiske stunt og happenings. Noen markerer også i stillhet med å trassig ta på seg et par røde strømper.

For dere som er interessert eller syns det hele er litt ‘last year’ kan dere lese mer på kvinnegruppa Ottar sine hjemmesider eller på Fett sine sider.

Undertegnede kvinne i redaksjonen skal personlig feire dagen med porno, horer og hjemmeværende mødre. Neida jeg skal ikke det men jeg tar heller på meg morfars gamle ullsokker og smertelig trange bukser enn å vurdere røde strømper og youngstorvet. Så velger jeg å tro at jeg ender opp med drømmejobben en vakker dag likevel.

Følg med neste fredag, da er det påsketips med kvikklunsj, menn som bærer de tyngste ryggsekkene og kvinner som baker og lager påskelam. God helg!

Det stemmer. Vi gir oss ikke så lett. Vi vet at det nettopp har vært konsert med The National Bank og at vi den siste tiden har rost gutta høyt opp i sky. Men vi må bare nevne at vi akkurat har vært vitne til en aldri så liten intimkonsert i NRK. Nærmere bestemt P3Sessions. Sa vi at det var med The National Bank? - Det var det.

Nok om triviell og praktisk info og litt mer om selve konserten…

Tom Hell (den vakre og beskjedne sørlandske prinsen) varmet opp og var til å spise opp der han entret studioet i strikkejakke og slitte dongeribukser. Han sang seg vakkert gjennom et par låter før ‘banken’ slapp til. Og ‘banken’ slapp til de og leverte en utrolig fin konsert i et veldig lite studio hvor folk satt overalt. Litt sånn festivalaktig var det jammen meg.

Og nå; en tilståelse vi aldri trodde vi skulle komme med.
Under konserten så vi nesten ikke på Thomas Dybdahl i det hele tatt. Vi satt slik til at vi så rett på bandets fantastiske trommeslager som har en helt utrolig utsråling og intensitet. Koret vakkert gjorde han og, opp til flere ganger. Martin Horntveth (Trommeslageren med stor T..) er herved kåret til kveldens helt.

Ok så må han dele tittelen med Morten Qvenild på keyboard. Disse to gutta kunne nesten holdt en konsert alene. Kanskje ikke lydmessig, men iallefall visuelt. -Og kanskje lydmessig og faktisk.
Alt i alt en storveis konsert. Og hvis det ikke har kommet frem; vi smiler. Vi har smilt siden kl 1830 i dag og skal smile oss videre i uka.

Hør konserten her.
Og les mer på Lydverket sine sider.

‘Son of Rambow’ er historien om to gutter som vokser opp under sterk påvirkning av videoens gjennombrudd.

Året er 1980. To gutter bestemmer seg for å lage sin egen actionfilm med blant annet stramt knyttede pannebånd, avrevne skjorter, pil og bue og vanvittige stunts. Den ene er skolens ramp den andre er under oppdragelse av sterkt religiøse foreldre og har aldri sett et fjernsyn.

- Se traileren her

Dato for norsk filmpremiere er uviss, men 2 mai kan den sees i Storbritania og dit går det an å fly.

Regissør Erik Poppe har laget nok en film, hvor handlingen foregår i Oslo.

‘De usynlige’ er laget av det samme teamet som Poppe hadde med seg på ‘Hawaii Oslo’ og det er store forventninger til filmen. En liten del av Morgenutgavens redaksjon var så heldig å få delta på en prøvevisning av filmen og anbefaler herved å notere den bak øret men lar det være opp til hver enkelt hva slags penn man bruker.

Filmen handler om å skape seg et liv etter mange år i fengsel og i forsøket på dette blir flere skjebner flettet i hverandre og fortiden puster hovedpersonen hissig i nakken.

I hovedrollene finner vi Pål Sverre Valheim Hagen, Ellen Dorrit Pedersen, danske Trine Dyrholm og Trond Espen Seim. Både Valheim Hagen og Ellen Dorrit Pedersen er spådd en lysende og travel fremtid i norsk film i tiden som kommer og blir å se i flere kinofilmer i 2008.

Filmen har etter alt å dømme premiere 17 september 2008.

Les mer om filmen og se et lite klipp her.

Quartfestivalen inviterte venner og kjente på til en minikonsert med allerede bekreftede ‘Future of the Left’. Artister ble lansert og bandet godt mottatt - Quarten kjører på.

Flere bilder…

Det kan være vi bare er litt heldige, er født under en lykkestjerne eller har hatt fryktelig mye flaks.
Uansett så har vi blitt bønnhørt, fått alle våre ønsker oppfyllt og blitt hele mennesker alle som en. Redaksjonen i Morgenutgaven har fått smuglytte på årets mest fantastiske plate (når vi sier årets mener vi ikke hittil i år men vi mener årets som i resten av året, vi nekter å tro at noen, uansett sjanger kan toppe dette).

Tracklisting:
01: Home
02: Cubicle Man
03: Family
04: Let Go
05: Taste Of Me
06: From That Day To This
07: The Balladeer
08: Something New
09: Styrofoam
10: Some Paper On The Bedroom Floor
11: Make It Burn

Ord kan ikke beskrive det vi har hørt, men følelsen vi sitter igjen med er en slags blanding av å være stormforelsket og å være fire år og ha fått alt vi ønsket oss til jul på en gang. Etter å ha fyllt sjelen med denne plata vil vi egentlig bare sitte hjemme resten av livet å høre på den (ok så kunne det kanskje blitt traurig i lengden men sånn føles det akkurat nå).

Er du trist, nyoperert, glad, sulten, tørst, ulykkelig eller lykkelig forelsket, har bursdag eller egentlig hva som helst annet. -Dette albumet hjelper mot alt. Absolutt alt. Og kjære leser; går du ikke i platebutikken nær deg og kjøper dette i morgen må det være noe galt med deg. Noe alvorlig galt. Alvorlig.

Ps: er du ikke religiøs tror vi kanskje du kan bli det og. Låtene til The National Bank og stemmen til Thomas Dybdahl har rett og slett ingen naturlig forklaring. Vi bøyer oss i støvet og sier; TAKK! Takk…

Oh! Det var deilig og vakkert og vi var ikke alene.

Et ganske så fullsatt Rockefeller gledet seg stort over bandet som gjestet Oslo i kveld og stemningen og publikum var til å ta å føle på (nei vi tok ikke på folk men prøver å beskrive opplevelsen litt metaforisk). Uansett. Vi smilte også fett etter å ha ladet opp med sjokolade og peanøttsmør.

Bandet som har en lang turne foran seg ga det de var gode for og publikum feedet gladelig tilbake. Fin fin mandagskveld i hovedstaden med andre ord.

Se flere bilder fra konserten her…

Noen ganger må hjertet lettes. Vi har holdt oss i skinnet en stund nå men her om dagen ble det rett og slett nok. Vi er ikke imot utvikling og teknologi og krig og fred og politikk og sånn men ett sted går grensen. Må folk dele så utrolig mye hele tiden?

Og med ‘dele’ snakker vi ikke om å dele materielle ting (som brød og vin og sånn), neida vi snakker om å dele høyst private ting, eller helt uvesentlige opplysninger. Som for eksempel hva man gjør til enhver tid. De smarteste har kanskje allerede skjønt hvor vi er på vei og det stemmer - vi skal en tur innom fenomenet Facebook.

Undertegnede skal gladelig innrømme at hun syns Facebook var ganske spennende i starten (å, der er han og der er hu, og han kjenner hu og hu kjenner de osv, osv). Men etterhvert ble det hele liksom helt perverst. Folk skulle plutselig dele de kleineste bilder og informere andre uskyldige brukere om absolutt alt. Det er fint å vite litt om folk men vi trenger ikke vite at noen er kvalme, sultne, fyllesyke eller har kjønnsykdommer (okei, vi har ikke fått vite om særlig mange kjønnsykdommer, men det kommer - sann våre ord).

Vi skulle så gjerne ha sagt ifra til alle dere som ikke vet deres eget beste og ikke skjønner hvor grensen for pinlig går men da blir det på en måte enda mer pinlig for oss også. Vi er jo der og klikker oss inn daglig for å se om noe gøy har skjedd. Men det er egentlig ganske lenge siden det skjedde noe gøy på Facebook. Det er det.

Men rett skal være rett. Dette dreier seg ikke bare om Facebook da. Noen mennesker er fryktelig frigjorte sånn ansikt til ansikt også. Undertegnede er ikke en spesiellt sart sjel men det får være grenser. Noen ting er bare ikke vits i å fortelle til andre. Skulle gjerne ha gjengitt en spesifikk historie vi ble utsatt for her om dagen men det går rett og slett ikke. Morgenutgaven kunne blitt anmeldt for å være støtende. Helt sant. Vi kan si så mye som at det var seksuelle erfaringer og veldig konkrete beskrivelser av det inne i bildet. Ikke noe sykt eller farlig eller noe, bare veldig, veldig lite interessant og fryktelig vanskelig å glemme etterpå.

Bilder dannet seg umiddelbart i hodet og har ikke blitt det minste uskarpe etter to døgn med andre gjøremål. Avsenderen av historien fikk klar beskjed om å stoppe men det var på en måte for sent. Skaden var allerede gjort og bildene lagret på netthinnen. Det var ikke tid til å tenke eple-z (angrefunksjonen på mac som sikkert menneskets hjerne får etterhvert, om noen år bare. Håper vi).

Så kjære kjære lesere, det vi vil frem til er at selvom vi lever i 2008 og det er mulig å holde alle informert til enhver tid, og det er så utrolig naturlig å snakke om ALT til ALLE, så vær så snill og ikke del ting som ikke er nødvendig å dele. Og for alle del; er du usikker på hvor grensen går? Hold det for deg selv.

God helg!

Ja!!!! Vi er som regel objektive, men ikke akkurat i dag. Hellacopters som har besluttet å legge gitarene i kister ganske snart er bekreftet til Hove. Dette blir trolig (men man skal aldri si aldri) siste gang de spiller i Norge. Sa vi at vi ble glade for å høre dette? Vi ble glade for å høre dette. Veldig.

Forøvrig kommer deres siste plate den 18 april. Så vet dere det også.

- Hellacopters på MySpace

Følg Hovefestivalen og bandslippene her.

Matias Tellez er kåret til årets Urørt. Fyren er 18 år og kommer fra Bergen, men spilte allerede som 14 åring på by:Larm. Etter mye spenning og hard konkurranse stakk altså gitar-gutten fra Bergen av med seieren. Han blir sammenliknet med blant annet Sondre Lerche, og jo.. vi kan skjønne hvorfor - selv om Sondre fortsatt holder seg i et eget sjikte. Uansett forblir ikke Matias Tellez urørt så veldig mye lenger hvis vi, og alle andre tipper rett.

Han blir å se på både by:Larm i februar og Norwegian Wood i juni.

Les mer og hør årets Urørt vinner her og stikk innom MySpace-en hans her.

Temauken holder koken og lanserer i dag et nytt par! Ikke alle husker disse to men vi mener absolutt de har sin plass blant kjente 80 talls par.
Dagens par er: Dollie de Luxe. Duoen som bestod av Benedicte Adrian og Ingrid Bjørnov vant den norske finalen i Grand prix i 1984 og holdt koken sammen en god stund. Morgenutgavens eldre garde opplevde de til og med live med uteforestillingen ‘Which Which’ for endel år tilbake. (’Endel’ gir rom for tolkning, det stemmer).
Uansett om du husker de eller ei. Ta en titt på vanvittig fine kostymer, som de sydde selv, og veldig god krepp. (De bølgene/hakkene i håret).

Dollie deluxe på Youtube.

Se også temaukene for kalendere, julegavetips, bokomslag, cd-cover, tegneserier, musikkvideoer, filmplakater og bildesett.

Vi er litt hektet på reklamer som har ordet ‘air’ i seg om dagen…

Denne flotte Nike reklamen er bare rett og slett verdt noen minutter… 01:05 for å være nøyaktig.

Den er vakker, den er deilig og veldig tynn… Vi snakker selvfølgelig om den nye MacBook Air som ble lansert tidligere denne uken.
Vi har tatt en titt på reklamen… Mm…

Se reklamen her.

Dagens par er…… Pompel og Pilt! Ja vi hører dere rope ut av glede. Alle sammen. Pompel og Pilt er kjent fra den surrealistiske dukketeater-serien ‘Reparatørene kommer!’ Serien ble første gang vist på NRK i 1969 og senere er serien vist med gjevne mellomrom. Vi godtar derfor å putte de under ‘hatten’ 80 talls-par, selvom de strengt tatt ble til noe før dette tiåret.

Siden det har kommet mange morsomme, rare og syke forslag til 80 talls par velger vi (ja for vi kan velge) å forlenge denne ukens tema til søndag (ikke bli for glade nå kjære lesere). Det vil si at vinneren av temauken kåres på, nettopp søndag. Det er altså fortsatt mulig å finne et ubetalelig bilde og sende oss!

Måtte det 80 talleste bildet vinne!

Pompel og Pilt på Yuoutube.

Se også temaukene for kalendere, julegavetips, bokomslag, cd-cover, tegneserier, musikkvideoer, filmplakater og bildesett.

Øyafestivalen bekrefter enda ett band. Men ikke et hvilket som helst band. Poppunkerne Kung Fu Girls har ikke holdt konsert på 13 år, de er norske og de er ifølge ryktene kjent for å levere forrykende og energiske konserter.

Bandet gjenforenes altså på festivalen og bookingsjef Claes Olsen sier han har ønsket seg dette siden 1999, så da bør vi vel nesten glede oss litt vi andre og.

Les mer om Kung Fu Girls hos Øya

Øyafestivalen går av stabelen i Middelalderparken, Oslo 5.-9. august. Billetter er i salg nå.

Få med deg de siste Øyanyhetene her.

Det er en stund siden Nils Gaup laget film, men nå har han altså vært ute en vinterdag igjen.
Vi var skeptiske, men etter å ha sett traileren er vi litt positive. Faktisk. Vi nevner: Bjørn Sundquist i snodig prestekrage, Mikael Persbrandt og Mikkel Gaup (Tilsynelatende selvfølgelig. Selv om vi ikke helt skjønner hvorfor). Nok sagt om skuespillerne. En pussig bemerkning må dog nevnes. Følgende forklares på Filmweb sine sider i forbindelse med aldersgrense, som forøvrig er satt til 11 år: ‘Filmen inneholder enkelte brutale scener og henrettelser, men disse er kortvarige og lite nærgående’. Så da er det vel heller ingen grunn til å nøle for de som er litt sarte og.
Vil du ha litt vinterstemning, kamp på liv og død, samt en dose fandenivoldske prester og bygdefolk så kommer filmen på kino 18 januar.

Se trailer.

Les omtale på filmweb.

Vi har fått noen interessante fotos i løpet av det siste døgnet og dagens utvalgte er det kjente og kjære paret Elisabeth Andreasson og Hanne Krogh, som sammen kalte seg Bobbysocks. Riktignok ikke et kjærestePAR men dog et par fra 80 tallet. Noen stikkord er: ‘la de svinge’ og Grand Prix 1985.

For dere som vil ha noen nostalgiske minutter og for dere som bare vil sjekke ut flott koreografi og spenstige frisyrer, anbefaler vi å ta en titt på denne lille Youtubesnutten. God fornøyelse!

Se Bobbysocks på Youtube.

Se også temaukene for kalendere, julegavetips, bokomslag, cd-cover, tegneserier, musikkvideoer, filmplakater og bildesett.