Sjette desember gitt.
Et litt føre var spørsmål i dag, og siden vi liker folk som er ute i god tid valgte vi å ta opp følgende spørsmål fra Jens: Jeg har fått i oppgave å være familiens julenisse i år og lurer på hvor jeg får tak i nissedrakt og hva jeg bør huske på for ikke å bli gjenkjent. Har dere noen gode råd?
Ok, først og fremst må vi si at vi ikke skjønner spørsmålet da vi syns folk skal vente til nissen kommer selv. Han trenger bare litt tid siden mange venter på han den 24 desember.
MEN vi vet mange liker å kle seg ut og late som de er nissen (av en eller annen grunn) og velger derfor og svare på spørsmålet. La oss starte med hva du bør huske for å unngå å bli gjenkjent. Det er viktig å ha en plan for å forsvinne i løpet av kvelden om det er hjemme hos deg selv du skal nisse rundt med striesekk på nakken. Skal du til naboen er jo dette en enkel biff.
Finn altså på noe bedre enn å si at du må på do. Gå ubemerket ut mens dere går rundt juletreet. I forkant av dette oppstår det ofte litt kaos når voksne og barn skal samles og ihvertfall hvis dere er for få til å rekke rundt treet og dermed må ty til skjerf og liknende. Eventuellt kan du rope ut og peke mot vinduet ‘der kommer det noen! Også midt på julaften da!’ Videre kan det være lurt å alliere seg med en annen voksen som kan si: ‘Jens kan ikke du gå å se hvem det er’. Hvis dette er planen er det også viktig å ha trent på raskt skift slik at drakten kommer fort på. I tillegg kan vi anbefale å legg om stemmeleie, ta på hvitt skjegg og lue.
Nissedrakt av ymse slag fåes hos
Festmagasinet Standard.
Kostymespesialisten.
Ellers kan det søkes på Finn.no - Vi fant til barn og hund når vi søkte. Sært.
Fortsatt god adventstid!
Alternative julekalendere…
Lurer du på noe? Hva som helst! Still spørsmål til Morgenutgavens julekalenderen på e-post: post@morgenutgaven.com.
Ja det er gått fem dager siden første desember og dagens spørsmål kommer fra Kristin.
Hvorfor er det så mye folk på bussen som absolutt skal sitte ytterst på et tomannssete og okkupere det ledige innerst?
Vi vet ikke helt men dårlig folkeskikk er jo en mulighet, samtidig som det også kan ha sammenheng med et par andre ting. La oss ta en liten tankevandring sammen.
1: De liker ikke nærkontakt med fremmede og vil helst ha litt luft rundt seg.
2: De orker ikke å bli snakket til av eventuelle pratsomme medpassasjerer.
3: De har luftsmitteangst. I disse influensatider er det bevist at man kan bli smitttet på kollektiv transport gjennom luft hvis folk hoster eller liknende.
4: De er bare veldig glad i komfort og vil helst ha god plass og ikke ta hensyn.
5: De er store av vekst og trenger derfor 1 1/2 sete for å få plass til baken.
6: De har en imaginær venn som sitter ved siden av.
7: De bare MÅ ta på alle folk som er i nærheten og velger derfor å skåne medpassasjerer.
Det fins også de som later som de sover hver gang toget/bussen/trikken stopper for nye påstigende… Dette funker veldig bra på lengre reiser med tog eller buss. Vi vet.
Til slutt oppfordrer vi alle til å sette seg innerst og telle til ti, iallefall til adventstiden er forbi.
Nitten dager til jul.. Hurra.
Alternative julekalendere…
Lurer du på noe? Hva som helst! Still spørsmål til Morgenutgavens julekalenderen på e-post: post@morgenutgaven.com.
Ja fjerde desember er intet unntak og vi kjører på med spørsmål og svar.
Dagens er fra Johan og lyder som følger: Jeg gruer meg sånn til alle fester og familelag nå som det er jul, fordi jeg ikke kan knyte en eneste slipsknute. Noen tips?
Ja, Morgenutgaven er ekspert på slipsknuter så dette var gøy. Neida vi er ikke det men valgte å ta opp spørsmålet ditt da vi vet det er mange som svetter mye i desember på grunn av nettopp slipsknyting.
Mange ender i forlegne situasjoner med far eller bestefar og mange ender opp med å ikke gå med slips i det hele tatt og det er dumt. Dumt fordi jenter liker gutter som har pynta seg og enda bedre gutter som har tatt på slips som en slags krone på verket.
Det finnes uttalige slipsknuter å øve seg på og mange er tilpasset forskjellige typer festlige lag og flotte dresser av ulikt slag.
Vi velger å starte enkelt med en liten film hvor du kan lære deg å knyte en orientalsk knute, Johan. Lykke til og god adventstid så lenge!
Slipsknutekurs!
Alternative julekalendere…
Lurer du på noe? Hva som helst! Still spørsmål til Morgenutgavens julekalenderen på e-post: post@morgenutgaven.com.
Så kom tredje desember også. Ikke så mye snø i hovedstaden men ganske kaldt likevel.
Dagens spørsmål kommer fra Siv: Hvem bestemmer hva som skal sendes på NRK som julekalender? Jeg savner Jul i Skomakergata!
Ja det var et godt spørsmål. Vi savner også jul i Skomakergata og har gjort litt undersøkelser på dette området. NRK forteller at det er et utvalg som hvert å bestemmer hva NRK skal satse på til enhver tid og i år ble det heller ikke Skomakergatajul. Dette fordi de faktisk har valgt å ikke sende det mer fordi serien er gammel og kvaliteten så som så. Ingen god nok unskyldning mener nå vi men kanskje hjelper det å sende inn tusen underskrifter med krav om snarlig skomakergatejul? Herved er dere oppfordret dere som måtte føle dere kallet.
Undertegnede oppfordrer ikke til mer jul-i-Skomakergata-groups på det nettstedet dere vet.
- Facebook er ganske last year, helt alvorlig.
For de som har abstinenser kan dette tas til hjelp!…
Alternative julekalendere…
Fortsatt god adventstid da, folkens!
Lurer du på noe? Hva som helst! Still spørsmål til Morgenutgavens julekalenderen på e-post: post@morgenutgaven.com.
Da er det andre desember gitt og dagene rusler sakte men sikkert mot julaften…
Dagens spørsmål kommer fra Jenny på 21 år: Hvorfor spiser ikke alle ribbe og pinnekjøtt på julaften, jeg har hørt om noen som spiser fiskepudding på julaften! Er dette sant?
Ja dette er jo et litt vrient spørsmål Jenny. Mange vil nok si at fiskepudding er helt sykt å spise på julaften men vi vil si at det finnes verre ting. Sniffe kokain for eksempel eller gjøre noen fortred.
Personlig holder vi en knapp på pinnekjøtt, kalkun eller julepølse på julaften, men har hørt om folk som har hatt torsk eller laks som julemiddag. Fiskepudding kommer kanskje ikke helt innunder denne kategorien men det er jo fisk selvom det er mest en kvernet smørje av slam og kjøtt og fett. Undertegnede vil vel egentlig bare oppsummere med at det kanskje er litt rart å spise fiskepudding på julaften men tror på at det er noen som gjør det. Og vi liker fisk! Så det er sagt.
Alternative julekalendere…
Fortsatt god adventstid da, folkens!
Lurer du på noe? Hva som helst! Still spørsmål til Morgenutgavens julekalenderen på e-post: post@morgenutgaven.com.
Da er det 1. desember dere, og spenningnen er til å ta å føle på.
Dagens utvalgte spørsmål kommer fra Marte, 21 år: Hvorfor føles det så lenge til jul selvom det bare er 24 dager? Jeg syns en måned med 31 dager pleier å gå ganske fort.
Ja her vil vi si at dette sikkert har noe med å gjøre at du gleder deg noe helt vilt inni granskogen til jul. Og det er jo bra. Vi snakket i fjor om at ikke alle gleder seg til jul av forskjellige grunner, men selvom noen syns jul er trist så er det veldig fint at andre syns jul er så gøy og fint at de blir helt ville av fryd!
Men tilbake til spørsmålet ditt Marte, så er det vitenskapelig bevist at tiden går fort når man har det bra og sakte når man har det mindre bra. På samme måte går tiden sakte når man venter på noe fint og fort når man gruer seg til noe. Nå er det sånn at tiden ikke går fortere eller saktere sånn helt på ordentlig men DET FØLES slik og det er ikke til å kimse av. Et døgn vil oppleves forskjellig ettersom hva man fyller det med og hva man tenker på eller gleder seg til.
Og vi kjenner alle til ordtaket ‘…den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.’
God adventstid så lenge da!
Julete tips!
Lurer du på noe? Hva som helst! Still spørsmål til Morgenutgavens julekalenderen på e-post: post@morgenutgaven.com.
Nå er det jul og siste luke i kalenderen skal åpnes.
Synnøve spør: Legger merke til at redaktøren av Morgenutgaven stort sett skriver alle sakene her og skriver hver eneste dag. Tar han/du aldri fri?
Jo. I dag. God jul.
Dagen før dagen. Vi må avklare dette spørsmålet. Et viktig spørsmål sånn på tampen.
Roger spør: Juletid er julebrustid. Og så klart er det Sørlandets Julebrus som er tingen, men hørte at VG ga den terningkast 1 i en test. Hva skjer?
VG er en Osloavis. Joda, de er landsdekkende, men hovedsaklig så er det i Oslo redaksjonen er. Nå er det sånn at oslofolket og østlandsfolk generelt sett tror at julebrusen skal være rød og da er det jo ikke lett å vite at de trillet terningen i helt feil ende av skalaen. For ja, de tar selvfølgelig helt feil.
Tilgi dem, de vet ikke hva de gjør.
God jul, cd-plater i posten!
Vi fordyper oss i folkeeventyrene i dagens kalender. Tredje siste for i år.
Ida spør: Hvor langt er egentlig et “sjumils-steg”?
Sjumilssteg kommer i fra eventyret om Soria Moria hvor Halvor bytter ut hesten sin med et par sjumilsstøvler for å rekke frem. Med disse støvlene kunne han ta “femten fjerdinger” på en gang.
En fjerding er 2823,8 meter og femten av disse blir da 42357 meter. Et sjumilssteg er altså 42357 meter.
I den engelskspråklige versjonen heter det “Seven League Boots’ og en ‘League’ er 4800 meter. Det vil altså si at syv ‘Leagues’ er 33600 meter noe som da igjen betyr at dette er også lengden på et sjumilssteg.
Uansett hvilke av disse som er riktige - et sjumilssteg er ikke sju mil.
God jul, julegave fra Morgenutgaven (har kommet) kommer i posten.
Morgenutgaven får endelig brukt sine enorme fysikkunnskaper. Det var på tide gitt.
Atle spør: Hvorfor får noen planeter måner?
Først og fremst: planeter får ikke måner. Enten har de eller så har de ikke.
Teori 1: Newtons lover sier at masser tiltrekker hverandre. Det vil si at to mennesker tiltrekkes fysisk av hverandre. På grunn av jordas store masse så tiltrekker den månen så mye at den holdes i bane. Ja månen altså. Teorien om ‘The Big Bang’ sier at hele universet var konsentrert i et område mindre enn et atom og at det siden den gang har vært i utvidelse.
Så vidt vi kan forstå er utvidelsen mer eller mindre tilfeldig og det at Jupiter har en hel del måner, mens vi bare har en - også en tilfeldighet.
Vil du vite mer er dette fine ord å taste inn i Google: sentrifugalkraft, big bang (hopp over treffene om bandet) og partikler.
Teori 2: Fordi Gud skapte universet og vi ikke kan forstå alle valg Gud tar og har tatt.
Atle; to uvanlige Placebo-plater er dine. Værsågod og God Jul.
Alt er mulig. Om man bare vil. Bare spør en nattevakt.
Rakel spør: Hørte rykter om en mann som gikk 30 netter uten søvn. Er dette mulig?
Klart det er mulig, bare sov om dagen.
God jul.
Tror dette er første og siste gang du kommer til å se samme reklamefilm i tre forskjellige saker på forsiden her på Morgenutgaven, men vi har fått mange spørsmål angående akkurat denne filmen for NSB av McCann.
Mange spør: Hva er egentlig refeansene i NSB-filmen, og hvilken referanse er jenta som sier “jada pappa, jada pappa, jada pappa”?
Vi tar en gjennomgang:
- Vi hører “toget fra Gjøvik” over speakeranlegget: Alle har et søskenbarn på Gjøvik.
- Mann med skjegg og rød jakke og jente som sier “Mamma”: Julenissen og jente fra Santa’s Workshop.
- Dådyr og kanin på isen: Bambi.
- Mann med kopp snubler i bamse: Hovmesteren fra ‘Grevinnen og Hovmesteren’.
- Dame med nøtt: Tre nøtter til Askepott.
- Mann ser gjenglemt sko fra dama som løper ut av toget: Askepott.
- Mann kommer med tre på tog. Konduktør sier ‘God dag’: Du grønne glitrende tre, god dag.
- Togpersonnel vasker gulvet og mann går forbi toget med ved: Nå har vi vasket gulvet og vi har båret ved.
- Vi ser skiltet på stasjonen, ‘Klappeland’: Jeg gikk meg over sjø og land…
- Jada pappa, jada pappa, jada pappa: Arakuafugler i filmen der Donald Duck er fuglefotograf (via).
- Tre barn lager engler i snøen i det vi passerer et skur: Engler daler ned i skjul.
- Hund og ekorn: Pluto bjeffer på Snipp og Snapp.
- Ishockey og rev: Reven rasker over isen.
- Tre menn går inn i en stall: De tre vise menn (døh!)
- Skog og stjernehimmel: Julestjerna
- Stemmen på slutten: Knut Risan
Vi lurer fortsatt på jenta som hopper og roper “mamma”. Denne har vi ikke funnet referansen til. Anyone? Og for all del, hvis det er noe som ikke skulle stemme eller vi mangler noen - rop ut.
God jul og heia NSB/McCann.
Oppdatert:
AD i McCann og på denne filmen, Erlend Klouman Høiner har svart på henvendelsen vår og bekrefter listen over (Klappeland var ikke Plutti Plutti Plott, men ‘Jeg gikk meg over sjø og land’. Dessuten var det riktig med “Engler daler ned i skjul”, selv om det blir påpekt at den vanligste toklningen av denne sangen nødvendigvis ikke er helt korrekt.
Men det mangler en, og for å sitere hr. Høiner direkte:
Det er en referanse som mangler, nemlig den aller siste. Tenk på hvem vi
hører i voiceoveren, og i hvilke sammenhenger vi har hørt denne stemmen før.
Noen som tar denne?
Oppdatert 2:
Tilbakemeldinger fra flere hold tyder på at stemmen på slutten er Knut Risan. Som er en julereferanse i seg selv. Han er kongen i reisen til julestjernen og voicen til Tre nøtter til Askepott - blant annet. Men vi mangler en til. Jenta som roper Mamma. Hintet fra McCann lyder som følgende:
Et hint her er juleverksted og hun er i samme scene som nissen. Hun er tegnet i referansen, og ender opp med et OK stempel på rumpa.
Listen er oppdatert og DA var vi i mål. Hurra.
God jul.
Morgenutgaven går i dyben om Morgenutgaven. Kan ikke bli stort mer spennende enn det.
Morten spør: Har registrert at det er flere som skriver på sidene nå. Hvem er det?
Godt spørsmål og det er kanskje på tide å introdusere Morgenutgavens to nye redaksjonsmedlemmer.
Marte Konradsen er en Art Direction-student ved Westerdals som liker alt som er fint. Eller, ikke alt da. Så fremt tiden strekker til står Marte for temauke-innleggene i tillegg til en og annen sak om, ja nettopp - fine ting.
Har du noe du gjerne vil vite mer om eller føler at verden bør få se så har Marte den fine egenskapen at hun blir glad for alle gode tips. Nøl derfor ikke med å rope ut. Og da mener vi selvfølgelig ikke at du skal rope - ekstreme tilfeldigheter skal til hvis hun skal høre det, men skriv en kommentar eller en mail. Ellers kan vi nevne at Marte har blitt observert i både trikot og dansesko. UTEN at det henger sammen.
Ansvarlig for den sporadiske sak om noe som opptar henne har vi Cathrine Kielland-Hervig. I tillegg til noen skriblerier om livets viktige saker har hun også svart på et par spørsmål fra leserne i årets julekalender. Jenta er kanskje den som har størst prestasjonsangst for å publisere noe, men til gjengjeld vises det i svært fin lesning.
Cathrine trekker opp snittalederen til redaksjonen betraktelig og er kjent for uttrykk som “hjelpes bære” og “kjære tid”. Dere som opplevde krigen smiler nok lurt nå. Hun har faktisk hørt om Facebook, men er litt for kul for å bruke det, men ikke helt kul nok til å slette seg derfra. Dessuten menger hun seg med fiffen, men kom akkurat ikke med i kjendisleksikonet. Hun skriver likevel autografer til de som måtte ønske det hver tirsdag og torsdag utenfor redaksjonslokalene.
Redaksjonen her i Morgenutgaven er selvfølgelig fornøyd med økningen av antall personer som skriver på siden, men siden den ene av de to har 172 baller i luften på en gang og den andre fortsatt sliter med å bli kjent med fenomenet datamaskin, tastatur og alt det der har vi kommet dit at vi ikke stiller oss helt fremmed for “søknader”.
Er ingen penger og dårlig arbeidsmiljø noe for deg - ta kontakt på post(krøllalfa)morgenutgaven(punkt)com
Vi har resignert. Gitt opp angsten for lister og føyer oss etter ønskene fra leserne. I dag er det noe vi er veldig glad i. Reklame. Norsk reklame. Norsk og god reklame.
Håvard spør: Hva er årets beste norske reklamefilmer?
Vi har en del kandidater og det er ganske mye å velge mellom. Og det er veldig bra. Vi mener at reklame kan være både effektfullt og bra på en gang. Vi er som dere vet ikke av de som hater reklame og alt som det fører med seg.
Fin, effektfull, morsom eller kanskje spesiell.
Se årets beste norske reklamefilmer her.
I dag uttaler Morgenutgaven seg om det vi kan aller best. Vrangforestillinger, psykoser og schizofreni. Eller ikke egentlig da.
Gry spør: Hva er egentlig et alter ego?
La oss dele opp ordet og leke litt med det før vi kommer til en konklusjon.
Først ser vi på den delen som omhandler alter. Et alter på norsk har for de fleste en religiøs tilknytning og det er jo litt pussig at dette skulle komme opp nå i og med at det snart er jul. En drøy uke igjen (med en drøy uke menes litt over det antalle dager som danner en uke men allikevel ikke så mye at det nærmer seg to uker) altså det er en drøy uke igjen og de fleste av landets kirker er i full gang med juleforberedelser. I den forbindelse blir ordet alter mer brukt enn vanlig, skulle vi tro.
Søker vi på ego finner vi overraskende nok ut at google velger å føre oss rett til alter ego. på kun ego støter vi på en bedrift i usa.
Men nok stikkveier i nysnøen: alter ego forklares på følgende måte: alter ego betyr på latinsk “den andre”, og forklares med det andre jeg. altså en ekstra personlighet. Alter ego ble tidligere brukt som et begrep inne psykiatrien når man snakket om schizofreni. Dette ble innført tidlig på 1900 tallet. Senere har begrepet blitt brukt i mange forskjellige sammenhenger. Både innenfor fiction og dokumentar.
Et alter ego trenger ikke å være knyttet til sinnlige lidelser. -La oss gi deg et siste eksempel. Clark Kent har et alter ego, nemlig Superman. Spiderman er et alter ego og Batman. Skjønner? Da har vi med oss de fiction elskende også? Godt. For dere som er interessert i sosiologi og psykologi kan vi forklare at Esben Benestad sitt ego er hun rare dama i “skal vi danse” eller hun som sitter halvveis påkledd i dokumentaren “alt om min far”. Men vi tror at hans alter ego er litt på tur fordi grensene er så uklare.
Vi har et tips til Esben og alle dere andre der ute som har et alter ego inni dere: ikke bland din opprinnelige identitet med ditt alter ego. Ha klare skillelinjer og til sist; bruk trikot! - eller iallefall et skikkelig kostyme!
Til sist kan du gruble på denne: hvem sitt alter ego er nissen? Tips taes i mot med takk!
Fortsatt god advent en liten stund til.
Lister til folket. Lister, flere lister - masse lister. I dag: musikkvideoer.
Ine spør: Flere lister! Hva med årets musikkvideoer?
Joda. Flere lister. Her har vi samlet sammen noen av favoritt-musikkvideoene våre fra året som har gått. Kriterier: fin, morsom, unik, rar eller x-faktor.
Plate i posten til deg Ine. Velg en fra mailen du får.
Videoene, de finner du her.
Sinker og suppehuer som ikke klarer å holde tempoet. Hvor vanskelig kan det være. Hvordan i alle dager fikk du lappen dama? I posten? Av storken? Ærlig talt. Det er ti dager til julaften.
Geir spør: Hvorfor er det alltid noen som ikke klarer å holde samme tempo når man kjører i kø?
Akk ja. Dette bringer frem mange andre spørsmål også. Hvorfor heter det rushtrafikk når trafikken går så tregt som det går. Og hvorfor blir det egentlig kø? Og hvilke galninger er det egentlig som er sensorer på oppkjøringer om dagen?
Men uansett. Det kan være mange grunner til å ikke følge tempoet til køen når man er i kø.
Sovner man bak rattet når det står stille - da er det vanskelig å starte opp igjen. Heldigvis er det mange utålmodige sjeler i en kø så tuting bør våkne opp sovende sjåfører fort nok.
Er man drit lei av kø fordi man står i kø hver dag og plutselig bestemmer seg for å protestere mot kø ved å lage mer kø, da kan det være en grunn. Andre irriterte sjåfører kan også her få denne personen til å kjøre likevel.
Hvis man er lei av å kjøre veldig sakte og vil få følelsen av at det ikke er noe kø - om enn for bare hundre meter eller så (det kan funke hvis det er en sving rett forut; ingen biler foran, hurra!). Da stopper man opp, lar køen kjøre fra deg også er det opp i marsjfart. Så er det stopp igjen. Rykk og napp. Og altså en grunn for å ikke følge tempoet.
En bil som ikke funker i første og andre gir. Ikke lett å få i gang og holde i lavt tempo. Dette må man respektere. Kjør opp helt i baken på bilen og dytt den i vei.
Og, som vi så ofte ender opp med: fordi folk bare er så dumme/dårlige/teite osv.
Plate kommer til deg Geir, ti luker igjen. Still spørsmål!
Morgenutgaven svarer på alt. Hva du enn måtte lure på. Selv om spørsmålene kan virke litt diffuse i blant.
Ane spør: Hvor mye er egentlig for mye?
Alkohol: Hvor gøy synes du det er å ikke huske noe? Rusmiddeletaten definerer risikoen under påvirkning som følger:
Under 0,5 promille - Normal risiko
1 promille - Fordoblet risiko
1,5 promille - 5-doblet risiko
2 promille - 15-doblet risiko
Tabloidnyheter: Maks en tåpelig Dagbla’-artikkel om Lene Alexandra som uttaler seg om ting hun ikke egentlig har peiling på.
Waschera (”ungdomssatsningen på TV2″: Et minutt er langt over grensen. Skru av med en gang og se ut på vinden.
Vann: Det er bare teoretisk sett mulig å få “vannforgiftning”.
Morgenutgaven: Vi tror du vet svaret på dette selv.
TV: Det går faktisk ikke an å få firkantede øyne.
Reklame: Stort sett ingen grense så lenge ideene er gode. Men nå før jul som det er så mye reklame at du kaster alt sammen og samtidig hiver julekortene som har havnet mellom reklame - da blir det for mye.
Internett: Man kan bli litt rar etter hvert. Men det er fryktelig mye å se på da. Sett den nye Youtube-funksjonen hvor alt utvider seg i fullskjerm? Flere videoer hele veien. Hurra.
