Øya er alt i gang med bookingen for neste sommers festival, og så langt kan ein by på desse artistane, i tillegg til at også hardrockerane i Satyricon er klare for Middelalderparken.
Satyricon har fått sterke anmeldelsar for den siste plata ‘The Age Of Nero’ som kom i november. Og dette er meget mørk metall. For den som måtte like det. Øya har jo litt for alle..
- Satyricon på MySpace
I tillegg til nytt navn på plakaten, melder også Øyafestivalen om at julekampanjen på festivalpass som blei lagt ut kl 09.00 idag, blei utsolgt på 100 minutt! Så har du tenkt å sikre deg ein billett til denne flotte musikkfesten, må du no kjøpe festivalpass for ordinærpris. Og den prisen ligger på 1850 kr + avgifter på 60 kr. Det vil sei 1910 kr for fire dagar i parken og inngang på klubbdagen tirsdag 11. august.
Og ja, dei nye sidene til oyafestivalen.com (eller .no om du vil) er oppe å går.
…Tommy Tokyo & Starving for my Gravy, Kåre & The Cavemen, Mungolian Jet Set, Atomic, Crystal Antlers og The New Wine også klare.
I tillegg til at Øya i dag slipper sine første artistene til Middelalderparken og Øyafestivalen 2009 melder de også om julekampanje på festivalpass. 200 kroner avslag til 1650 hos billettservice - fra mandag morgen.
Du har sikkert fått med deg navnet Bon Iver nå og det ser ut til at Justin Vernon kommer til å være med på ganske så mange “årets beste”-kåringer i år. Det føles lenge til Øya nå, men du kan jo begynne å glede deg likevel.
Kåre & The Cavemen legger karrieren på hylla etter de går av scenen på Øya. Aller siste sjanse der altså.
Stikker du innom Oyafestivalen.com før 1. desember (og helt sikkert etter også) får du en småsær opplevelse i form av lyd og form. Det ser ut til å være sirkus og gode gamle dager som er temaet for 2009.
Vi gir oss sjølv ris for å ikkje ha nevnt Jenny Lewis og hennar andre soloalbum ‘Acid Tongue’, som blei sluppet for nøyaktig ein månad sidan.. Beklager dette altså, og vi lovar å vere litt meir oppegåande framover. Uansett. Jenny Lewis er også kjent som vokalisten i Rilo Kiley (som etter vår meining gav ut eit av fjorårets beste låt og plate). I tillegg til å vere soloartist har frøken Lewis også gitt ut plata ‘Rabbit Fur Coat’ saman med the Watson Twins og heile fem plater med Rilo Kiley, i tillegg til at ho også har bidratt på andre sine plater. Produktiv dame kan du sei, og det er vel ikkje uten grunn at ho blir omtalt som indierockens skarpeste låtskrivar.
Gi meg!
- Acid Tongue/ MP3
Og har du ikkje kjøpt Acid Tongue enda, så kan du jo eventuelt gjere det på hmmm, iTunes? Ja. Det var lurt.
Fleire låtar og meir musikk har vi her..
Låta ‘Danny Callahan’ er henta fra Bright Eyes-vokalist, Conor Oberst sitt nyaste soloprosjekt (med den oppfinnsomme tittelen) ‘Conor Oberst’.
Gi meg!
- Danny Callahan/ MP3
Og etter å ha lytta på låta, kan du f.eks høyre resten av plata i sin heilhet her… Eller så kan du sjekke ut fleire låtar fra arkivet.
Vi sier yes til Yeasayer. Eller ‘yea’ for å være helt med på notene…
Enga fikk sol da Yeasayer gikk på scenen - dette gjorde ikke akkurat ting verre og blant annet med låten ‘2080′ ble det masser av liv blant publikum. Heldigvis vil mange si, etter at hovedvokalist Chris Keating var tydelig brydd på grunn av lydproblemer i starten av settet.
Inntrykket av konserten blir litt knapt da Morgenutgavens utsendte prøvde å få med seg både Ingrid Olava og Yeasayer på en gang…
Det er mer, les nå…
Så glad vi har blitt i Ingrid Olavas debut, ‘Juliet’s Wishes’ og så søt og sjarmerende vi synes Ingrid Olava er så er skuffelsen stor når man egentlig ikke får høre Ingrid Olava på Øya. Ikke at vi ikke var der, det var bare ikke plass til den type rolig og dempet musikk.
Det var massivt med lyd fra Camp Indie fra bare noen låter ut i konserten og jommen om ikke Vika fyrte i gang før Olava var ferdig. Det var selvfølgelig i tillegg til at Yeasayers eksperimentelle toner lå som et bakteppe under hele konserten…
Noen vil si at fem scener på Øya er for mye. Vi vil i så fall ikke være uenige.
Det er mer, les nå…
Som sikkert de fleste har fått med seg er NRK P3 tilstede på Øyafestivalen. De produserer også konsertene på hovedscenen (Enga) og en god del av disse konsertene legges også ut på nett - helt gratis.
Se blant andre The National, Håkan Hellström, Thom Hell, Kaizers, Ane Brun og BigBang på NRK Nett-tv.
Dessuten er det sånn cirka 827 Lydverket-folk som er på jobb under Øyafestivalen, se bare her…
Bra, men ikke utrolig bra.
Likheten på sjanger, skjeggvekst og sittende vokalist er slående med Band of Horses, men som du vet. Det er ikke negativt.
Etter at deres selvtitulerte plate etterhvert har fått massivt gode kritikker fra folk med kred var det ganske heftig med folk på Sjøsiden fredag kveld. Disse folkene smilte alle sammen i det ‘White Winter Hymnal’ og ‘Tiger Mountain Peasant Song’ ble spilt skjørt, vakkert og samspilt fra scenen.
Så ja, det er ingen tvil om at Seattle-bandet kan sine saker og lager nydelig musikk, vi kan likevel ikke unngå å tenke at det mangler litt på scenen og at man hadde fått samme opplevelse av å stå med øynene lukket under hele konserten.
Det skal sies at den delen av publikum som kom fra Hitra sikkert er uenig i at dette var kjedelig, men for alle oss andre manglet “det lille ekstra”. Respektabelt levert likevel, ingen tvil om det.
Det er mer, les nå…
Da Thom Hell holdt sin årlige konsert på Café Generalen i Ravndalen i Kristiansand tidligere i juli fortalte han om sin pakt med djevelen. Det var en pakt som gikk ut på at det alltid var fint vær når Thom Hell spiller konsert. Han lurte på hvor lurt det var i lengden, men akkurat nå passet det veldig fint.
Pakten er tydelig effektiv og solen tittet frem og varmet Engapublikummet under konserten fredag. Hell selv; litt sjenert og litt nervøs.
Thom Hell-sitater, fredag 8. august:
- Oi. Ok. Nå blei æ nervøs. (Sagt da han entret hovedscenen og oppdaget hvor mye folk det var der)
- Hyggeli’ å se så mange folk her. Æ ser at det æ flere mennesker her enn folk som har kjøpt plata mi…
- Nå ska æ spille en gammel hit. Den er fra en gammel plate som heller ingen har kjøpt. (Før ‘Why Do I Feel’ settes i gang…)
- Nå håper æ dere har det fint og ikke bare står her fordi dere ikke har en annen plass å være…
Nok sagt. Flott, flott musikk og et sjarmerende vesen. Om enn litt gjemt og tilbaketrukkent på en stooooor scene. Heldigvis var storskjermen til hjelp…
Det er mer, les nå…
Det å spille klokken 1300 på hovedscenen etter et par lange festivaldager er ingen smal sak. Det var godt det var Håkan som fikk oppgaven da…
Hellström roper til de mange tusen fremmøte og lurer på om de er våkne, klart de er våkne - og tenk å få våkne opp til dette hver dag. Det hadde selvfølgelig blitt en smule slitsomt og ganske rart hvis det hadde vært tilfelle, men dog - en bra start på dagen. Heller Håkan enn frokost. Ja, du skjønner greia.
Med en solid ny plate i butikkene og en relativt solid katalog fra før av sjarmerer Håkan Øyafestivalen i “morgentimene” og når ‘Kom igjen Lena’ er blant ekstranummerne sammen med den fantastisk nydelige ‘Det er så jag säger det’ som ikke bare får jentene til å felle en tåre - ja da er dagen komplett. Og klokken er bare to.
Det er mer, les nå…
Når Sigur Rós endelig er tilbake i Norge stiller vi med skyhøye forventninger. Du vet, sånne forventninger som er deilige å kjenne på, men du vet likevel at du vil bli skuffet. Snart. Det kommer.
Vi ble ikke skuffet. Vi ble slått i bakken av perkusjon, strykere, vokal og stemning. Magi, sier du? Meget mulig. Vi vet ikke helt hva det var, men skuffelse var det hvertfall ikke.
Det var et hav av mennesker på scenen som alle bidro til å gjøre det litt mer spennende, litt mer gjennomført og litt mer spesielt. Fordi Sigur Rós er spennende. Og gjennomført. Og spesielt.
Vi kunne ikke bedt om mer. Eller, jo, vi kunne bedt om ‘Starálfur’ og vi kunne bedt Turboneger holde kjeft så de ikke kunne ødelegge de stille og rolige områdene som hører en ordentlig Sigur Rós-konsert til. Bortsett fra det tør vi påstå at du ikke vil oppleve en bedre konsert på årets Øyafestival. Og det med to dager og en bråte med band igjen.
Seier. Magi. Sigur Rós. Vi kan alle dø lykkelige…
Det er mer, les nå…
Det å skulle ta et ordentlig bilde av vokalist og frontfigur Matt Berninger i The National viser seg å være en utfordring da han stort sett gjemmer seg bak et par foldede hender og en mikrofon i løpet av de tre sangene fotografene har til disposisjon. Nå skal vi ikke akkurat kritisere hvordan de stiller opp på bilder og med den nerven hr. Berninger leverer med vokalen sin ville vi ikke endret noe som helst.
Låta ‘Fake Empire’ var en av favorittene fra 2007 hos mange og da den kom ut mot slutten var en tidlig kveld komplett for Enga-publikummet som sang med til stadighet. Vi sang med litt vi også, du bare kunne ikke se det. Eller høre det.
Har du enda ikke kjøpt ‘Boxer’, som er deres siste plate, er det jommen på tide.
Vi kan også legge til at Berninger tar av opp til flere anledninger utover i konserten. Flotte tekster, flotte låter, flott konsert fra Brooklyn-bandet. Dessuten er du heldig, du kan se hele konserten hos P3….
Det er mer, les nå…
Det at Okkervil River hovedsaklig er Will Sheff med band gjør ikke noe. Det hadde såklart ikke blitt det samme uten resten, men du skjønner hvor vi vil…
Bandet har opparbeidet seg en bra låtkatalog og har fortjent fått mye skryt for platen ‘The Stage Names’ fra 2007. 9. september kommer ‘The Stand Ins’ og jommen om ikke denne Sjøsiden-konserten på Øya får oss til å glede oss enda litt mer til hva vi har i vente om rett over en måned. Tommel opp.
Det er mer, les nå…
Det var et bra oppmøte på Sjøsiden da Grand Island gikk på scenen like over kl. 1500. Med låter som ‘Love in Decay’ (som er et av de bedre valgene P3 har gjort på spillelistene sine den siste tiden) og ‘Us Annexed’ fikk folk det de kom for.
Bandet i seg selv var litt statiske og det å “gi av seg selv” virket ikke som et kjent begrep der i leiren. Dog en repspektabel innsats. Føler vi gjentar oss litt egentlig, men tror den virkelig forløsende konserten for vår del blir Sigur Rós litt senere i kveld…
Det er mer, les nå…
Hun har vært en av de mest hypede artistene de siste månedene og definitivt den mest hypede skandinaviske artisten. Lykke Li har blitt en kred-yndling og plata ‘Youth Novels’ mottok stående ovasjoner fra vitere verden over.
Vi har tidligere skrytt av hvor fresh og kul dama både ser ut og egentlig er, men på Øya virket det som om gråværet hadde smittet litt over på dama selv. Mangel på publikummere var det hvertfall ikke og Vika (scenen) strakk da vitterlig ikke til. En svært stor del av de oppmøtte sto på siden av scenen og fikk ikke særlig godt utbytte av lyden og var heldige hvis de fikk se noe som helst - sier litt om størrelsen Lykke Li har opparbeidet seg.
Det klinger bra da og om ikke registeret er i toppsjiktet så bruker hun det bedre enn de fleste og mange av låtene er en fryd å høre på. Det er ikke strykkarakter. På noen som helst måte. Selv om vi kanskje ble liiiiitt skuffet.
Det er mer, les nå…
Joda, vi liker Iron & Wine aka Sam Beam, men hvis noen kommer og påstår at han ikke leverte sakene som folk flest vet han kan - da vil vi ikke være totalt uenige.
Musikken er knall den, men det manglet litt lidenskap og glød. Eller, det manglet en hel del av det. Svært store og lange instrumental-deler uten egentlig mål og mening gjorde at publikummet på Sjøsiden muligens, som oss, ble litt skuffet.
Det er mer, les nå…
Øya 2008 er i gang med masse folk, masse regn, masse skyer, masse musikk og bittelittegranne sol.
The Mae Shi er et Los Angeles-band med en hel masse sjarm og selvironi og de ba om å bli introdusert som tidenes dummeste band. Det ble de, men det er de ikke. Snarere tvert om. Liv kan de hvertfall lage.
Øya er i gang…
Det er mer, les nå…
Ok, vi er fullt og heilt klar over at det har vert dårleg med updates om (norges kanskje kulaste festival), Øyafestivalen i det siste- men det er jo sommer, det er sol og det er ‘ferie’. Men for å gjere det godt igjen, her er ein liten oppdatering om kva som har skjedd rundt festivalen i det siste.
Den spanske artisten El Guincho har måtte seie seg nødt til å avlyse norgesbesøket sitt, rett og slett fordi han var sliten og trøtt. Så dei som hadde gleda seg til El Guincho får heller berre komme seg fort over tapet, og heller glede seg til Telepathe som har tatt over plassen i programmet fredag 8. august.
Telepathe er eit Brooklyn-basert band som i hovudsak består av jentene Busy Gangnes og Melissa Livaudais. Musikken deira bevegar seg i eit elektronisk/organisk musikalt landskap, kor rare og dansbare låtar blir skapt.
Det skumlaste bandet i Austin Texas, The Sword har i det siste vert på turné med Metallica i USA, og dette har gjort at dei ikkje tar seg tid til ein liten tur innom Norge eller Øyafestivalen. Trist. Men, som erstatter har det blitt booka inn nokre gode kompisar av bandet, nemlig The Saviours fra Oakland USA. Vi snakkar fortsatt om metall og harde, skumle greier.
… Vi har tidlegare også skrive at årets program var ferdig spikra, men der tok vi sanneleg feil- for det var vist plass til enda eit navn på plakaten, og mannen som kjem til Middelalderparken den siste dagen har blitt omtalt som bindeleddet mellom Gnarls Barkley og Amy Winehouse. Denne mannen heiter Bryn Christopher og har ein fot innanfor moderne pop, men eit heilt hjerte innan klassisk soul.
- Telepathe på MySpace
- The Saviours på MySpace
- Bryn Christopher på MySpace
Pssst! Har du lyst å få med deg noko av moroa som skjer i parken, då bør du skaffe deg ein onsdagsbillett- alle dei andre er utsolgt!
Og alt om Øya finner du her…
