Denne tegneserieromanen av Lene Ask er hennes debut som tegneserieskaper. Hun har laget en biografi som omhandler bakgrunnen hennes fra “bedehusland” på Sør-Vestlandet og hennes jakt etter den tyske nazibestefaren sin. Boken er detaljrik og proppet med snedig illustrerte digresjoner. Og hun viser seg formsikker da hun krydrer illustrasjonene med fotografier, slik at noen ruter får et collage aktig preg. Vakkert!
“Hitler, Jesus og farfar” er gitt ut på det idealistiske ‘Jippi Forlag’. På nettsiden deres har de lagt ut mange freshe nyheter over hva som rører seg innen alternative tegneserier.
Wulffmorgenthaler.com ble dannet i 2001 og siden den gang har det kommet en ny tegneseriestripe hver eneste bidige dag. Det er ganske imponerende i seg selv, men det ville jo såklart vært veldig trist hvis disse stripene var latterlig dårlige. Det er de ikke, snarere tvert om.
Man må kunne si at danskene Mikael Wulff og Anders Morgenthaler er flinke til å ta ting på kornet. Sette ting på spissen. Det er noen dager som er skuffende å sjekke denne siden, men det er blant unntakene. Det er ikke ofte redaksjonen faktisk ler av ting på skjermen, men det hender i blant på Wulffmorgenthaler.com.
Oppdateres hver dag der altså.
Jason, eller Jon Arne Sæterøy er en norsk tegneserieforfatter kjent for serier med lite eller ingen dialog hvor dyr med mennesklige karaktertrekk spiller hovedrollene. Han har hatt større suksess i utland enn i innland, men har vunnet en rekke Sproingpriser (Norsk Tegneserieforums (NTF) pris til beste norske og utenlandske (oversatte) tegneserie) her til lands.
Av alle Jasons verk (ikke fall for fristelsen av å tro det uttales “Djeisen”, som i f.eks Jason Bourne for da ser dama på Tronsmo litt ned på deg) er “Vent litt” verdt å trekke frem. Den ble utgitt i 2002, og har siden den gang blitt oversatt til fransk, engelsk, tysk, spansk (alle fordypningsspråk vi kunne ha hatt på videregående med andre ord) og koreansk. Serien har blitt kåret til en av årets beste utgivelser i 2002 av Time Magazine, og førstehåndssladder forteller at dette er boken som får tårene til å trille hos voksne menn.
Få tegneserier er så ladet med nostalgi som “Tintin”, skapt av den belgiske tegneren Hergé. I barndommen var den filmatiserte utgaven det nærmeste man kom krim på NRK, ihvertfall når fredagsdetektimen “Dereck” var off limits. Tegnestilen i Tintin fikk kjapt mange etterfølgere og er blitt en klassiker ved navn “La Ligne Claire” eller “the Clear Line” om du vil.
Vil du friske opp hvordan den fengende introen egentlig var, der han jogger på et usynlig tredemølle foran månen. Sjekk ut det fantasisk dårlige svenske klippet her.
For spesielt intereserte ligger det flere usensurerte versjoner ladet med britiske kraftuttrykk på YouTube.
Denne ukens tema er tegneserier. Redaksjonen vil blåse støvet av gamle klassikere, samt ta pulsen på nyere tegneserieutgivelser. Dessuten er du nå vitne til et splitter nytt redaksjonsmedlems debut her på Morgenutgaven. Mer sier vi ikke.
