Årets andre gjesteliste på Morgenutgaven. Vi følger opp listen til Thom Hell med favorittene til Heroes & Zeros-trommis, Arne Mathisen. Observante lesere husker kanskje listen hans fra i fjor også?
Heroes & Zeros er i ferd med å legge siste hånd på deres nye skive som etter planen kommer 2. mars 2009. Mathisen lover en råere, mørkere, mer massiv og progressiv plate enn ‘Strange Constellations’, en plate vi forøvrig likte ganske godt. Som om ikke det var nok slippes nettopp denne plata i Tyskland, Østerrike og Sveits i februar etterfulgt av en turné i disse landene…
Vi har bedt Arne også i år gi oss sine favoritter fra året som snart har gått. Han stiller velvillig opp og informerer om at han er lei indiepop og stikkordet nå er prog. Når det er sagt har han ikke helt klart å holde seg til prog-en. Mye fordi norsk musikk på en måte kommer i en egen kategori…
Flere oppsummeringer, favoritter og lister finner du her…
Årets 10 beste låter:
1. Sigur Rós - Gobbledigook
Sigur Rós beste låt noensinne, herlige referanser til Steve Reich.
2. Motorpsycho - Year zero a damage report
Nydelig “ballade” med Snah i toppform både på vokal og gitar.
3. Harrys Gym - Attic
Mørk låt med veldig bra driv og sterk melodi. Sjekk ut remiks-12″ med 4 versjoner av denne låten!
4. Coldplay - Viva la vida
Fantastisk låt, denne slekter faktisk på Sigur Rós.
5. Rockettothesky - The Dead, Dead Water Lily Thing
Mørkt og godt.
6. Rumble in Rhodos - The function of colours
Årets hardcorelåt.
7. MGMT - Kids
Er riktignok lei av indiepop, men denne låta er suveren!
8. Ingrid Olava - Her kommer vinteren
En verdig cover av Jokke.
9. Madrugada - Honey bee
Enkel, nydelig og trist låt.
10. The Ting Tings - That`s not my name
Ok, jeg har sagt at jeg er lei av indiepop nå, men denne låta er jævli fet!
Årets 10 beste plater:
Motorpsycho - Little Lucid Moments
Norges største stolthet etter Solskjær overbeviser med en fantastisk progskive etter den litt skuffende Black Hole / Blank Canvas. Masse energi, god lyd og endelig trio igjen. Jeg banner i Motorpsycho-kirka og sier at Kenneth Kapstad er den desidert beste trommisen bandet noensinne har hatt.
Harrys Gym - Harrys Gym
En etterlengtet skive. Skjøre og nydelige poplåter, pakket inn i et overraskende kaldt og elektronisk lydbilde, mye gode synther her.
Rumble in Rhodos - Intentions
Jeg hørte i stykker Own me like the city da den kom i 2006, og hadde enorme forventninger til andreskiva. Den skuffer ikke. Låtene er lenger og mer progressive, men allikevel er denne plata mer tilgjengelig ettersom Thomas Bratlie med hell synger mer enn han skriker denne gang. RIR har faktisk imponerende teft for gode melodier, og The function of colours er platas høydepunkt. Bandet stod forøvrig for den beste konserten på årets Øyafestival. Sterkt!
Sigur Rós - Með Suð Í Eyrum Við Spilum Endalaust
Jeg liker den akustiske lyden av Sigur Rós, etter å ha blitt litt lei av de store og svevende felegitarene som preger stort sett alt de har laget til nå. Petre-singelen Við Spilum Endalaust er noe av det kjedeligste de har laget, men resten av skiva, og spesielt Gobbledigook er en ren fornøyelse.
Rockettothesky - Medea
Bort med kassegitaren og poplåtene fra forrige skive, To sing you apple trees, vanskeligere å få under huden, men når den først kryper inn, så blir den der. Fantastiske stemninger, dunkelt og helt særegent.
Elephant 9 - DodoVoodoo
En energiutblåsning av de skjeldne! Hard, hard progjazz, med syrete Miles Davis-tendenser. Det behagelige og nødvendige avbrekket Hymne gjør dette til en fantastisk skive som kan høres igjen og igjen og igjen…
St. Thomas - St. Thomas
Denne boksen med 4 CD`er, en DVD og en bok anbefaler jeg alle som er like glad i musikkdokumentarer og historiene bak artister/band som jeg er. Her er både bra dokumentasjon av hans beste låter, en del godbiter av coverlåter fra andre kjente og ukjente artister + fine dokumentarer om denne skjøre og ærlige musikeren. Verdt å eie, verdt å støtte…
Mars Volta - The Bedlam in Goliath
Dette låter umiskjennelig Mars Volta, jeg tror ikke de kan lage noe som ikke er det, og det ville vel uansett ikke vært noen god idé?
Allikevel er det en hakket mindre syrete plate en bandets siste utgivelser, mer streite låter liksom, om det i det hele tatt går an å si det om dette bandet. De har enda ikke klart å toppe debutskiva, men det låter jækli bra uansett…
The Samuel Jackson 5
Herlig instrumental postrock i Godspeed-land. Har egentlig hørt meg litt lei på postrock som er en eneste lang oppbygning og som alltid MÅ ha et høydepunkt, derfor er det jo deilig at disse gutta styrer unna dette for det meste, men i stedet småflørter med gode melodier og litt mer progressive låter enn hva deres postrock-kolleger i Mogwai og Godspeed vanligvis gjør.
Lukestar - Lake Toba
Årets indiehelter har fått mer radiospilling enn jeg skulle tro da jeg kjøpte skiva, cred til NRK Petre for det! Englevokalen til Truls Heggero gjør veldig mye av bandet for meg, gir bandet særegenhet.
